En gang adopterte jeg en katt som var halvt abyssiner og siameser. Den skulle avlives, men jeg fikk reddet den fra guillotinen i siste liten. Gemyttet på Jakom glemmer jeg aldri. Han var utrolig intellegent og hengiven. Desverre døde han etter å ha fått i seg rottegift (vi bodde på Flekkerøya i Kristiansand den gangen).

På bakgrunn av mine tidligere erfaringer med kattehold, bestemte jeg meg for å undersøke forskjellige katteraser. Den eneste erfaringen jeg hadde med rasekatt, var naboens ikke helt vennlige siamesere jeg kjente fra barndommen. Jeg har intet stygt å bemerkerke om siamesere, men min erfaring er at de kanskje ikke er førstevalget for en familie med småbarn. For å være sikker, oppsøkte jeg en familie som hadde bestemt seg for å omplassere sine to nydelige siamesere. Under besøket falt jeg pladask for kattene, men desverre var ikke forholdene lagt til rette i min livssituasjon for å ha nye katter på det tidspunktet.

Tiden gikk, og jeg lurte stadig på om jeg skulle undersøke litt mer om abyssinere. Halve Jakom hadde jo vært abyssiner, så da jeg så en annonse i avisen om at Sørlandets rasekattklubb (SØRAK) skulle ha utstilling, bestemte jeg meg for å ta en tur og sjekke.

Det hele var temmelig vittig. Da jeg kom inn i hallen, spurte jeg hvor abyssinerene var og ble henvist til riktig område. Det var flere oppdrettere med mange abyssinere der, og jeg lurket rundt burene. Jeg må innrømme at jeg ble først litt skuffet, utseende på sorrel (røde) abyssinere er ikke akkurat spektakulært ved første øyekast. Tilslutt fant jeg meg selv gående rundt med en liten abyssinerdame i armene som jeg ikke greide å gi ifra meg igjen. Hun var rett og slett nydelig. Ettersom jeg nå hadde mulighet til å ha katt der jeg bodde, bestemte jeg meg for at det var på tide å prøve ut det å ha rasekatt. Etter å ha ventet på riktig øyeblikk i tre år og med forundersøkelser og grubling, var jeg nå den stolte eier av en abyssiner etter bare en time på SØRAK´s utstilling.

Jeg meldte meg inn i SØRAK ikke lenge etter å ha kjøpt Calanthe. Reglene i NRR, er at om du skal stille ut katt på utstilling, må du være medlem av en katteklubb. Dessuten sendes ofte påmeldinger til utstillinger via klubbenes utstillingssekretær. Mine erfaringer er at når man treffer andre mennesker i et forum som er basert på kjærlighet til katter, kan det bare ikke gå galt. Mine "sinssyke" ideer om katter og min kattefilosofi, er slett ikke ansett som koko i dette miljøet. Her blir katter tatt på alvor, og jeg er glad for å ha en tilhørighet hvor jeg har mulighet til å dele erfaringer og spørre andre om råd.

4000,- virker kanskje som mye penger på noen, men jeg har aldri angret på investeringen jeg gjorde da jeg kjøpte Thamos Calanthe. Det å ha katt, rasekatt eller ikke, krever at du setter deg inn i hva det vil si å ha katt. En må spørre seg hva en kan tilby, og hvilke begrensninger som finnes. I mitt tilfelle valgte jeg en innekatt. Selv om jeg har hatt "huskatter" før, må jeg innrømme at det er noe spesiellt med rasekatter. Ialle fall abyssinere, andre raser kjenner jeg ikke så godt personlig. Enda. Jeg er godt fornøyd med min pus, og hun er også en god mor som har fostret opp to aldeles nydelige kattunger. Jeg kunne alltids kjøpt meg en abyssiner til, men jeg har også hatt tid til å bli kjent med andre raser etter å ha vært på utstillinger, og hilst på annet kattefolk. En rase jeg har falt helt for, er Cornish Rex. I SØRAK er det flere oppdrettere av denne rasen. Så tilgjenelighet er forsåvidt grei. Men siden jeg trives godt med utstillinger, ønsker jeg en katt av topp oppdrett og med lovende stamtavle. Jeg har nå ventet i ett år, og kommer til å vente iallefall 6 mnd til, før den katten jeg ønsker kan komme hjem til oss. Men dette er en annen histore.

Har du noen spørsmål om det å anskaffe deg rasekatt, vil jeg anbefale at du sjekker ut forskjellige raser og snakker med kattefolk. Ta gjerne kontakt med en katteklubb nær deg, oversikt over klubber finner du på NRR´s sider. En god investering kan aldri planlegges godt nok.